BLI MED I KAMPEN FOR RETTFERDIGHET

Vår kampanjefilm:

SAMARBEIDET I GRUPPE 55

Denne uken har vi har hatt et tverrfaglig prosjekt om bærekraftig utvikling. Vi fikk 2 oppgaver i starten av uken, som vi fordelte i 2 ulike grupper. Den ene gruppen har stått for de tre daglige blogginnleggene, mens den andre gruppen har jobbet med en kampanjefilm. Alle i blogginnlegg-gruppen bidro med å skrive blogginnlegg. Vi skrev da blogginnlegg om tema rundt dokumentarer og foredrag vi så i løpet av prosjektdagene.
Alle i filmgruppen fant informasjon, bilder og annet vi skulle ha med i filmen vår. Vi så ulike filmer/foredrag som hjalp oss med å finne informasjon vi kunne ha med i filmen vår. Tilslutt satt vi sammen alle bildene, musikken og informasjonen til en film. Alt i alt syntes vi samarbeide i gruppen har vært bra, og at vi har fått til mye bra disse dagene. Vi delte gruppen i 2 i starten av uken som gjorde at vi samarbeidet mest i 2 ulike grupper. Vi kommuniserte via facebook, noe som fungerte bra.

DET ER MULIG Å GJØRE EN FORSKJELL!

Selvom det er store problmer innen produksjon i verden er det ikke slik at ingen gjør noe. Det finnes flere aktive engasjerte over alt - en av disse er IKEA. De mener at man må sette seg mål på alt det man bryr seg om, og de er opptatte av bærekraftighet. Derfor har de satt seg 3 mål for å bedre situasjonen.

Deres første mål er å bli selvforsynt med fornybar energi og sikre bærekraftig bruk av naturressurser. De ønsker å produsere like mye energi som de bruker. For å få til dette har de begynt med vindmøller og solcellepaneler på takene. I tillegg har de begynt med tiltak som bedre isolasjon og byttet til leddpærer for å bruke mindre energi. På kort tid har de sett forbedring, og på 5 år har leverandørene deres blitt 20% mer energieffektive. Dette er ikke bare bra for miljøet, for leverandørene har også sett en økning i antall kunder da de svært gjerne ønsker leverandører som er miljøbevisste. IKEA har også begynt med flere tiltak for å sikre bærekraftig bruk av naturressurser. I et samarbeid med WWF har de funnet andre måter å produsere bomull på. Med et dryppvannssystem har de redusert vannbruken i bomullsproduksjonen sin betraktelig. Dette systemet har også gitt en bedre måte å sprøyte gjødsel og kjemikaler på. På dette viset har de allerede hjulpet 11 000 bønder. Dette har heller ikke kun positiv innvirkning på miljøet, for det nye systemet har ført til at flere bønder nå kan sende barna sine på skole. De prøver også generelt å å bruke andre bærekrafitge naturlige stoffer som ikke krever like mye kjemikalier i produksjon. Eksempler på dette er at de bruker resirkulert plast, i fine korn, i feks dyner. De fyller også puter med avkapp. Dette sikrer at produktet de bruker er trygge og gode, i tillegg til at de bruker opp rester.

IKEAs andre mål er å inspirere kundene til å leve et mer bærekraftig liv i hjemmet. For å få til dette har de laget flere reklamefilmer som oppfordrer kundene til akkurat dette. Det de prøver å få frem er at hvis alle gjør noe, bidras det mye i det store bildet. Bruk av induksjonsovner, leddpærer og nye matoppbevringsmetoder er ting de oppfordrer til å gjøre. De sier også at enkle steg som å senke temperaturen og slukke lys man ikke bruker gjør en stor forskjell i lengden. Bare ved å bytte til leddpærer har de spart en energimengde på linje med den Stockholm by.

Det siste målet er å skape en bedre hverdag for mennesker og lokalsamfunn som påvirkes av virksomheten deres. Dette gjør de ved å sette etiske retningslinjer for, og samarbeide med, leverandører. Ting de vil fokusere på er gode sko til arbeiderne, rømningsveier i fabrikkene, levelønn til alle, pauser, rene arbeidsforhold og mat. Men det holder ikke kun å sette disse retningslinjene da de tvilsomt opprettholdes. Derfor sier de at de har inspektører som reiser rundt. IKEA oppfordrer til å gjøre dette da det faktisk er lønnsomt i lengden. Med mere pauser, bedre arbeidsforhold og nok mat presterer arbeiderne bedre, og klarer å jobbe mer effektivt. Uttrykket heter jo: "Uten mat å drikke, duger helten ikke". De har også stabilt samarbeid, og jobber med noen i et bestemt antall år med faste kontrakter for at arbeiderne skal ha sikrere forhold.

IKEA gjør altså mye bra, og har gjort en stor forskjell. Men det er viktig å tenke på at forholdene likevel er langt fra perfekte. Selvom de gir uttrykk for at mye har blitt bedre, har de, som mange andre, en lang vei igjen å gå. Man må være obs på at IKEA kanskje forteller halve sannheten, altså kun legger vekt på det positive, for reklame. Det er altså mye igjen å gjøre for å bedre forholdene til arbeiderne. Og selv om IKEA kanskje ikke er helt i mål så har det gjort store positive forandringer. De viser oss at det er mulig å gjøre en forskjell!

FREMTIDEN I VÅRE HENDER

I går formiddag kom Frida for å fortelle om hennes opplevelse i Kambodsja, hva hun tenkte før hun dro og hvordan opplevelsen endret synspunktene hennes. Hun dro mens hun fremdeles gikk på videregående, og var med i realityserien ”Sweatshop”. I dag arbeider hun for ”Fremtiden i våre hender” som er en organisasjon som vil øke kunnskap til (norske) forbrukere om produktene de kjøper i butikken.  Frida forteller at hun var en normal ungdom på videregående skole: opptatt av klær og sminke og status. Når hun dro til Kambodsja første gang var hun av oppfatning at klærne vi bruker hver dag var laget av maskiner, noe hun raskt oppdaget at de ikke var.

I Kambodsja møtte hun mange forskjellige tekstilarbeidere som alle hadde hver sin historie, men de bestod av flere felles ting. Hun forteller om hvor forferdelige arbeidsforholdene til arbeiderne var. Lønningene er små og forholdene i fabrikkene dårlige. Arbeidet i de varme fabrikkene gjør at flere besvimer, og med mangel på penger til legehjelp, blir de lagt til siden og satt i arbeid med en gang de våkner igjen. De arbeider minimum 14 timer hver eneste dag, og enkelte steder er det forbudt å ta med mat eller drikke til arbeidsplassen. De har toalettid på toalettene, og hvis de overgår kvoten på 2 minutter daglig, får de trekk i lønn. Hun forteller om kvinner som blir trakassert i jobben sin, men siden mange arbeider uten arbeidskontrakt (som er et bevis på at du jobber der du jobber), godtar de trakasseringen de blir utsatt for slik at de ikke mister jobben.

Hun fortsetter med å fortelle om en opplevelse som en fabrikkarbeider en hel dag. De bodde og spiste slik de gjør. Hun og de andre deltagerne bodde hos Sokty (25) som arbeidet på en fabrikk. Sokty jobber 14 timer hver dag, men har ikke råd til å kjøpe seg en seng å sove i – og handler klær for 4 dollar i året. Hele dagen sydde de én søm, før de sendte genseren videre til en annen som sydde én som – helt til den var ferdig. Frida forteller at forholdene der nede var umenneskelige, og at det absolutt ikke burde være slik.

Men hvor ligger ansvaret? Disse menneskene kan ikke bare slutte i jobben sin, de trenger jobben sin, men arbeidskravene må heves. Vi er rike fordi de er fattige, og aktørene som sitter på toppen tjener millioner og har store overskudd – mens mennesker blir utnyttet for arbeidskraft. Ansvaret ligger hos oss alle. Mange skylder på myndighetene i Kambodsja, at de må endre på lovverket. Men det er ikke kun myndighetene i Kambodsja som har ansvar, Norske myndigheter kan også gjøre en jobb. Nå kommer det en etikklov fra norske myndigheter,  som sier noe om at alle har rett og krav på å vite hvor klærne kommer fra. Dette er med på å pushe kleskjedene til å informere om arbeidsforhold. For å ikke snakke om kleskjedene, som kanskje har det største ansvaret. De får millioner av overskudd hvert år, hvorfor ikke bruke dette på å gi arbeiderne et bedre liv? Ved å for eksempel betale 310 kr istedenfor 300 kr for en genser, men de 10 kr går til tekstilarbeiderne – vil dette doble lønnen deres. Lite for oss, mye for dem. Vi som forbrukere kan også gjøre en endring, for eksempel ved å signere kampanjer og bli med i organisasjoner. Vi kan også være kritiske når vi kjøper klær.

Hun hadde en oppfordring til oss: Still spørsmål! Still krav!

JEANSPRODUKSJON I KINA

For at vi i Vesten skal få billige klær må de gjennom en prosess, som ikke alle er like klar over. For at klærne skal kunne selges til en billig penge, må de også produseres på en slik måte. Dette finner sted under dårlige forhold og lite lønn. Tidligere var industri av jeans produsert i hjemlandene, men ettersom prisene økte måtte produksjonen flyttes slik at det ble billigere å lage. Jeansproduksjonen skjer i stor grad i Kina, grunnet billig arbeidskraft. Etterspørselen fra kjedene i vesten, påvirker arbeidsforholdene i fabrikkene, og presser prisene nedover. Hvis produsentene ikke innfrir ønskene deres, får de heller ikke oppdragene. 

En bivirkning av billige bukser, gjør hverdagen til fabrikkarbeiderne tøff. Arbeidsdagene på 16+ timer, med kun en pause og måltid etter 8 timer, blir lange. Dette påvirker også boforholdene, hvor de fleste velger å bo på fabrikken mot litt mindre lønn. Arbeiderne bor sammen på små rom og har ikke tilgang på rent rennende vann. Lønnen er minimal, med en arbeidsmåned på 30 dager (+ 1 dag hvile) og 16 timer dagen, får en gjennomsnittlig mann ca. 1800 norske kroner i måneden (kvinner tjener mindre). 

Arbeidsforholdene på fabrikkene er også svært dårlige. Arbeiderne utfører oppgaver som bleking av bukser, sandblåsing og påføring av kjemikalier - noe som er veldig helseskadelig. Oppgavene blir ofte utført uten beskyttelse eller munnbind, noe som fører til sykdom. Helseproblemer med lunger er svært vanlig, hvor sandpartiklene fra sandblåsingen er en stor årsak. Huden blir også påvirket når kjemikaliene kommer i kontakt med den. I tillegg er det svært dårlig ventilasjon og varm luft i fabrikkene. Produksjonen påvirker ikke bare arbeiderne heller, det går nemlig utover hele samfunnet. Kjemikaliene renner ut bak fabrikken og blir ikke renset (slik europeere ser på rensing), og ut i elver i nærheten. Dette påvirker dyre- og planteliv, samt alle mennesker i nærområdet - og bønder rundt fabrikkene har vanskeligheter med jordbruket.

Arbeidsforholdene i fabrikker i Asia er et stort problem. De store aktørene mener ansvaret ligger på Kinas myndigheter, og at de burde endre lover på arbeidsforhold i Kina - som de ikke kan gjøre noe med. Kina må tjene penger, og for at fabrikkene skal få oppdrag fra de store bestillerne i Vesten, må de holde prisene nede. De store kjedene i Vesten ønsker billige klær, og derfor må fabrikkene jobbe om å bli billigst. Dette fører da til dårligere lønn og lengre arbeidsdager, samt arbeidsforholdene ikke kan bedres fordi det ikke er noe penger til overs.

THE TRUE COST (OF FASHION)

Vi så ”The true cost of fashoin” som er en dokumentar som ble utgitt i 2015, regissert av Andrew Morgan. Opphavet til filmen kom etter hendelsen i Rana Plaza i 2013, da en bygning falt sammen og drepte over tusen arbeidere. Arbeiderne hadde informert om sprekker i veggene og et bygg i dårlig forfatning, men lederne nektet å endre på forholdene, som resulterte katastrofalt.

Dokumentaren handler om klær: de klærne vi bruker, menneskene som lager dem og hvordan industrien påvirker samfunnet. ”Fast fashion” er et uttrykk som ble brukt mye gjennom hele filmen, og referer til et fenomen i moteindustrien hvor klær blir laget effektivt og billig. Tidligere kom kolleksjoner hver sesong. Men etter ”fast fashion” kommer det nye produkter og kollisjoner til butikkene hver uke. Filmen er filmet fra flere land rundt i verden, fra begge sider av industrien – både fra forbrukernes side, men også de fattige arbeiderne som jobber på fabrikkene. Filmen består av forskjellige intervjuer med fabrikkeiere og arbeidere, miljøarbeidere og mennesker som jobber med fair trade bedrifter.

Gjennom filmen møter vi mennesker gjennom intervjuer, som har ulik tilknytning til tekstilbransjen. Vi får deltar i en hverdag bak symaskinen i Bangladesh, og får innblikk i deres arbeidsforhold. Vi får også innblikk i den andre siden av tekstilindustrien, forbrukerne, og de som mener at forholdene tatt i betraktning kunne vært verre. Arbeiderne jobber under forferdelige forhold og minimal lønn, men det er fremdeles et frivillig valg siden de trenger inntekt. Selv om inntektene og forholdene er dårlig, trenger de jobben for å forsørge familien. Grunnen til at lønnene er så lave er at fabrikkene til en hver tid konkurrerer med hverandre om å være billigst, for å få oppdrag og inntekter.

Etter filmen ble utgitt forsvarte kjedebutikker som ble nevnt i filmen, blant annet H&M og Zara. Filmen har fått blandede tilbakemeldinger, fra veldig positive til ekstremt negative.

HVORDAN KAN DU HANDLE MER BÆREKRAFTIG?

Når man først står i butikken og skal handle mat så er det ikke lenger så lett, produktene har alt mulig slags informasjon på seg og prosessen med å finne ut hva som er bra og hva som ikke er bra tar tid. Det finnes sertifiseringsordninger som gjør denne jobben lettere, men mangel på kunnskap fører til at mange likevel synes det er en utfordring. Hva er det mest bærekraftige valget? Hvordan kan jeg unngå̊ de minst miljøvennlige praksisene? Nytter det i det hele tatt? Dette er utfordringer og usikkerheter mange møter på. Men ikke bekymre deg, her er noen enkle steg akkurat DU kan følge for å handle mer bærekraftig:

Mat

I matbutikken finner man en hel rekke med forskjellige merker å forholde seg til, men for å gjøre det enklere har vi plukket ut de fire merkingene vi mener er viktigst:

Debio kontrollerer og godkjenner økologiske og bærekraftige produksjoner i Norge. Merket garanterer altså at varen er produsert på økologisk og bærekraftig måte.

Marine Stewardship Council er en organisasjon som jobber for å sertifisere bærekraftig fangst av sjømat. Kjøper man MSC-sertifisert sjømat er man sikker på at fisken kan spores helt tilbake til hvor den ble fanget samt at selve fangsten er bærekraftig.

Svanemerket gjelder ikke kun for mat, derfor kan det meste svanemerkes. Kravene for ulike produkter varierer fra produkt til produkt, men hovedmålet er at produktet skal være så bærekraftig som mulig.

Fairtriade defineres av de selv som en internasjonal merkeordning som gjennom handel styrker bønder og arbeidere i fattige land.

Elektronikk

Når det kommer til elektronikk har produktene energimerking. Produkter med energimerking A+++ er best, og man burde være på utkikk etter disse. Produktene her bruker vesentlig mindre energi enn produktene i de lavere energiklassene. Et A++ merket elektronikkprodukt bruker 55% mindre strøm enn en B-merket vare.

Klær

Det finnes ikke noen gode merkeordninger for klær i dag som er verdensomspennende. Likevel har flere produsenter begynt å forstå at de må endre produksjonsmetoder og arbeidsvilkår. Produkter og kjeder å merke seg er:

- H&M sin Conscious Collection

- Nau.com

- Patagonia

- Stormberg

Den viktigste huskeregelen er å kjøpe produkter som varer og som du er sikker på at du trenger.

 

Rengjøringsprodukter

Flere vaskemidler inneholder EDTA som kan gi varige skader på livet i vannet. Men det finnes alternativer gjør en like godt jobb som de mer miljøskadelig produktene som selges i dagligvarebutikkene.

- Method er et merke sin er sertifisert av cradle to cradle ordningen, som er en av de mest      ambisiøse miljøsertifiseringene som finnes. (Kjøpes på nett fra utlandet)

- Ecover er produsert av Et Grønnere Hjem som selger dette på nett, mens Heliosbutikkene selger de i butikk.

BÆREKRAFTIG UTVIKLING I TEKSTILBRANSJEN

Mote- og tekstilbransjen er en av de mest forurensende industrier i verden. Det er et enormt forbruk av energi, kjemikalier, vann og sprøytemidler, som gjør at den ødelegger både for menneskene som arbeider i den og miljøet rundt. Enorme mengder klær bli produsert og kjøpt, for deretter å kastes. For at industrien skal bli mer bærekraftig trenger vi fokus på både miljø og ansvar for både rett lønn og arbeidsforhold.

Et av markedets største problemer er klesbransjens dystre side, nemlig lønn og arbeidsforhold for tekstilarbeidere, som burde bli det første skrittet mot bærekraftig klesindustri. De som syr klærne våre jobber under forferdelige forhold, og sliter med å sette mat på bordet hver eneste dag. Dette problemet er velkjent hos de store merkevarene, hvor brannsikkerheten er svært dårlig og lønnen, på noen områder, er lavere enn fattigdomsgrensa (2 dollar dagen). Klesbransjen har de siste 10 årene lovet at etikken i bransjen skal bedres, noe som burde få mer oppmerksomhet, men foreløpig har det lyktes dårlig.

Det velkjente problemet med dårlige arbeidsforhold er i flere virksomheter, og må bedres. Blant annet merkevarene levi’s, adidas og hennes&mauritz har problemer med arbeidsforhold til tekstilarbeiderne i Kambodsja og Bangladesh, hvor 5 personer i gjennomsnitt besvimer hver dag på grunn av dårlig luft. Samt flere andre store merkevarer nekter å fortelle hvor klærne deres produseres. På den positive siden har flere store virksomheter begynt å arbeide med bærekraftmålene, mot en bærekraftig tekstilindustri. Mens mange små virksomheter ser vanskeligheter i hva de kan bidra med. Men det at alle bidrar med det de kan, er det som er viktig.

Selv om virksomhetene har størst ansvar, har vi som forbrukere også et ansvar i å gjøre tekstilbransjen mer bærekraftig. Det er mange utfordringer, både i bransjen og som forbruker. Svensk statistikk viste at i gjennomsnitt kjøper vi 15 kilo klær hvert år, hvor 8 av de kastes og 4 resirkuleres.

For at tekstilbransjen skal bli mer bærekraftig er det mye som kan gjøres. TRIPPEL tekstil er et nettverksprogram med en målsetting: å skape en bærekraftig klesindustri som også er lønnsom, og består av noen av de største norske merkevarene innen mote, blant annet Moods og Norway, Helly Hansen, Fretex og Filippa K. TRIPPEL tekstil jobber med bransjens utfordringer med overproduksjon og overforbruk, kort levetid på produkter og bærekraftig vekst. De arbeider med spørsmål om forretningsmodeller som bidrar til grønn vekst (bærekraftig og økonomisk lønnsomt), hvordan tekstiler kan brukes lengre og hjelpe forbrukere med bærekraftige valg.

Som forbruker er det også mye du kan gjøre. Du har et ansvar i å vedlikeholde klær, sko og tekstiler. Å ta vare på tingene sine, og vaske og reparere dem på en måte slik at de varer lenger. Tekstilene kan gjenbrukes, eller gjenvinnes. Du kan kjøpe noe nytt, selv om det er gjenbruk, fordi det vil være nytt for netopp deg. Vi kaster alt for mye verdifulle ressurser som kan brukes, fordi vi ikke vedlikeholder og gjenbruker.

Flere bedrifter i tekstilindustrien har begynt å jobbe med sirkulære forettsningsmodeller, som kan bety flere ting. Det kan bety at virksomheter reparerer produktene sine om de blir ødelagt, enten mot penger eller gratis. Lån og deling av klær og resirkulering av tekstiler. Vi kan også bruke andre materialer enn ikke-fornybare, til å lage tekstil – for eksmpel plastsøppel fra havet, fiskegarn og nylon.