JEANSPRODUKSJON I KINA

For at vi i Vesten skal få billige klær må de gjennom en prosess, som ikke alle er like klar over. For at klærne skal kunne selges til en billig penge, må de også produseres på en slik måte. Dette finner sted under dårlige forhold og lite lønn. Tidligere var industri av jeans produsert i hjemlandene, men ettersom prisene økte måtte produksjonen flyttes slik at det ble billigere å lage. Jeansproduksjonen skjer i stor grad i Kina, grunnet billig arbeidskraft. Etterspørselen fra kjedene i vesten, påvirker arbeidsforholdene i fabrikkene, og presser prisene nedover. Hvis produsentene ikke innfrir ønskene deres, får de heller ikke oppdragene. 

En bivirkning av billige bukser, gjør hverdagen til fabrikkarbeiderne tøff. Arbeidsdagene på 16+ timer, med kun en pause og måltid etter 8 timer, blir lange. Dette påvirker også boforholdene, hvor de fleste velger å bo på fabrikken mot litt mindre lønn. Arbeiderne bor sammen på små rom og har ikke tilgang på rent rennende vann. Lønnen er minimal, med en arbeidsmåned på 30 dager (+ 1 dag hvile) og 16 timer dagen, får en gjennomsnittlig mann ca. 1800 norske kroner i måneden (kvinner tjener mindre). 

Arbeidsforholdene på fabrikkene er også svært dårlige. Arbeiderne utfører oppgaver som bleking av bukser, sandblåsing og påføring av kjemikalier - noe som er veldig helseskadelig. Oppgavene blir ofte utført uten beskyttelse eller munnbind, noe som fører til sykdom. Helseproblemer med lunger er svært vanlig, hvor sandpartiklene fra sandblåsingen er en stor årsak. Huden blir også påvirket når kjemikaliene kommer i kontakt med den. I tillegg er det svært dårlig ventilasjon og varm luft i fabrikkene. Produksjonen påvirker ikke bare arbeiderne heller, det går nemlig utover hele samfunnet. Kjemikaliene renner ut bak fabrikken og blir ikke renset (slik europeere ser på rensing), og ut i elver i nærheten. Dette påvirker dyre- og planteliv, samt alle mennesker i nærområdet - og bønder rundt fabrikkene har vanskeligheter med jordbruket.

Arbeidsforholdene i fabrikker i Asia er et stort problem. De store aktørene mener ansvaret ligger på Kinas myndigheter, og at de burde endre lover på arbeidsforhold i Kina - som de ikke kan gjøre noe med. Kina må tjene penger, og for at fabrikkene skal få oppdrag fra de store bestillerne i Vesten, må de holde prisene nede. De store kjedene i Vesten ønsker billige klær, og derfor må fabrikkene jobbe om å bli billigst. Dette fører da til dårligere lønn og lengre arbeidsdager, samt arbeidsforholdene ikke kan bedres fordi det ikke er noe penger til overs.